Det var Nøtterø Sjømannsforening* som allerede i 1920 tok initiativ til å realisere tanken om et gamlehjem for «utslitte sjøfolk», som de kalte det. De søkte og fikk etter flere forsøk innvilget 70.000,- fra det såkalte «Kullfraktoverskuddet»*. Nøtterø Formannskap ble også kontaktet og de bevilget ytterligere 70.000,-. En arbeidskomite bestående av både sjømannsforeningen og formannskapet ble etablert i dette som skulle bli et langsiktig samarbeidsprosjekt mellom sjømannsforeningen og kommunen.

Tomten på Breidablikk ble kjøpt av arvingene etter Gullik Jensen, tidligere formann i Nøtterø Sjømannsforening, for 50.000,- i 1927. Eiendommen var på 18 mål og bebygd med Jensens herskapelige villa fra 1900. I dag ville vi nok ha revet villaen og bygget alt opp på nytt, men i 1920-årene valgte man å bevare og bygge om, og deler fra den opprinnelige villaen kan fortsatt ses i bygget i dag. Villaen ble bygget om til et pleiehjem og kunne da det sto ferdig i 1928 ta i pensjon 19 personer. Som en kuriositet kan være interessant å merke seg at arbeidskomiteen både vurderte pleiehjemsmodellen, samt en modell med små selvstendige leiligheter knyttet opp til en sentral fellesenhet (en modell vi i dag anser som en framtidsrettet og spennende seniorboligmodell, men som tydeligvis har vært i omløp en stund). Den gangen landet de på pleiehjemsmodellen fordi den ga flere plasser.

Arbeidskomiteen blir omdøpt til tilsynskomiteen med ansvar for tildeling, drift og vedlikehold. Det store huset krevde mye oppvarming og store deler av skogen på eiendommen ble hugget og benyttet til fyring i årene 1940 og 1942. I 1941 ble det i tillegg levert 100 favner ved, og det vitner både om kalde vintre og utfordringer med varmen i en så stor bygning. Sjømannshjemmet ble styrt av en bestyrerinne, og det ble drevet storhusholdning med matboder, potetkjellere, vaskerom, rullerom, og store norgesglass vitner om sylting og safting.

Sjømannshjemmet var allerede fra begynnelsen av en integrert del av lokalsamfunnet, og i 1948 ble det på nytt plantet skog med dugnadshjelp fra elever ved Bergan skole. Elevene plantet totalt 400 grantrær og 350 furutrær på området. I et lite lokalsamfunn er det naturlig at ressurspersoner har flere hatter på samtidig, og dette gjaldt nok også den gangen. Lærer Helle ved Bergan skole var med i tilsynskomiteen (senere styret) i 30 år – leder i 25 av disse, og det var nok han som fikk til treplantingsdugnaden med elevene.

I 1947 ble tilsynskomiteen omgjort til et styre for Breidablikk Sjømannshjem, fortsatt med tre representanter fra Sjømannsforeningen og tre politisk valgte representanter. Styret hadde god dialog med beboerne, og en beboerrepresentant hadde møterett på saker som gjaldt dem.

Etter hvert vokste det fram en drøm om å kunne bygge og tilby sjømannsboliger i tillegg til forpleiningen på Sjømannshjemmet. Driften av hovedhuset var blitt tungrodd, umoderne, og etterhvert også brannfarlig. Disse drømmene ble endelig realisert i 1980, med god drahjelp Leganger Hansens Legat, som allerede på det tidspunktet hadde 34 sjømannsboliger på Knarberg. Legatet hadde kapital til, og et ønske om, å øke antall sjømannsboliger. Breidablikk Sjømannshjem hadde mye tomteareal, men lite kapital. Vedtektene til Sjømannshjemmet gjorde det umulig for stiftelsen å selge eiendom, og man valgte derfor å feste bort tomt til legatet, som på sin side donerte 500.000,- til Breidablikk Sjømannshjem. Resultatet ble at 19 flotte sjømannsboliger for Breidablikk Sjømannshjem stod ferdig i 1980, i tillegg til Hovedhuset. På toppen av det fikk Leganger Hansens Legat satt opp 18 Sjømannsboliger på den festede tomten i 1983. Denne geniale snuoperasjonen gjorde at Breidablikk ble oppgradert med 37 topp moderne aldersboliger, og dette fantastiske området kunne igjen skilte med et unikt tilbud til pensjonerte sjøfolk. I 1986 ble forpleiningen ved hovedhuset nedlagt, og det ble isteden besluttet å etablere et eldresenter for østsiden av Nøtterøy.

Breidablikk Sjømannshjem mottok allerede fra begynnelsen gaver og støtte fra legater, fond, rederier og enkeltpersoner, og alt var kjærkomment for å sikre gode boforhold for beboerne. Og i 1987 og 1988 mottok stiftelsen to store testamentariske gaver, først fra Camilla og Adolf Sæther, og senere fra Martha og Jacob Johansen. Disse gavene muliggjorde ombyggingen av Sjømannshjemmet til et attraktivt eldresenter.

I 1991 stod eldresenteret ferdig, og det ble inngått en leieavtale med Nøtterøy kommune, som skulle drifte senteret til det beste for alle eldre på Nøtterøy. Etterhvert ble avtalen med kommunen utvidet, og etasjene ble bygd om til kontoret for hjemmesykepleien. Styret i stiftelsen Breidablikk Sjømannshjem innså tidlig at avtalen med kommunen var vesentlig for stiftelsens økonomi. Når Nøtterøy kommune gjorde det klart at det ikke kom til å bli noen fornyelse av leiekontrakten utover 2019, begynte styret derfor å jobbe målbevisst for å finne en bærekraftig løsning. Spesielt for beboerne i sjømannsboligene, men også for det ærverdige, men etterhvert foreldede og kostbare hovedhuset. Det ble gjort vurderinger i forhold til ombygging, salg, sammenslåing med eller uten Hovedhuset, osv. I hele denne prosessen var styret i nær kontakt med Leganger Hansens Legat, og det ble etterhvert tydelig at det nære samarbeidet mellom Breidablikk Sjømannshjem og Leganger Hansens Legat var det som best kunne sikre stedets unike historie og beboernes ve og vel.

31. desember 2019 opphørte stiftelsen Breidablikk, men stedet og Breidablikk Sjømannshjem lever videre innenfor den større stiftelsen Leganger Hansens Legat.

Planene framover
Alle boligene ble fra og med 1. januar 2020 innlemmet i Leganger Hansens Legat, og beboerne er ivaretatt på lik linje med legatets øvrige beboere. Styret i Leganger Hansens Legat ønsker å bruke tid på få på plass bærekraftige og gode løsninger for Breidablikk Sjømannshjem. Fram til det blir tatt en beslutning vil legatet opprettholde en begrenset utleie av selskapslokalene i første etasje, samt foreta nødvendig vedlikehold slik at ikke bygningen forringes ytterligere.

*Nøtterø Sjømannsforening
Sjømannsforeningen som ble stiftet i 1902, har vært instrumental i etableringen og driften av Breidablikk Sjømannshjem. Foreningen er fortsatt aktiv, og mange av medlemmene er også beboere ved Leganger Hansens Legat. Etter sammenslåingen mellom Stiftelsen Breidablikk Sjømannshjem og Leganger Hansens Legat, har Nøtterø Sjømannsforening ikke lenger noe formelt ansvar i den nye stiftelsen. Foreningen får likevel opprettholde kontoret og «museet» sitt på Sjømannshjemmet fram til endelig beslutninger er tatt i forhold til bygningen. Gjennom en avtale med Leganger Hansens Legat administrerer og koordinerer Sjømannsforeningen bruken og driften av utleielokalene, mot at de fortsatt også får ha medlemsmøtene sine på Sjømannshjemmet.

*Kullfraktoverskuddet
Norske båter fraktet kull mellom England og Frankrike under 1. verdenskrig. Rederne måtte betale en avgift av denne frakten, og disse midlene skulle gå til «sjøfolk og deres etterlatte, eller til veldedighet til sjøfolk».